Ooookay! Ble ikke så mye blogging pga liten respons. Skal bare si at mange ganger er det dere som faktisk kommentere som tar til dere kritikken, men kritikken er ment til de som aldri kommentere. Eller hva? Uansett, jeg er glad i dere alle og håper dere har hatt en flott jul!
1 Juledag:
Vi stod som vanlig opp fem på 10 for å rekke frokosten som stenger kl.10. Etter frokosten tuslet vi opp mot bussen for å komme opp til skisenteret. Vi ventet lenge, men ingen buss komforbi. Alt var stengt så jeg løp ned på hotellet for å spørre der. Det var ingen i resepsjonen så jeg gikk inn på kjøkkenet for å høre med kokken. Der kunne de heller ikke hjelpe meg, men jeg fikk nummeret til en taxisjåfør som jeg kunne ringe. Vi avtale å ta taxi med en dame fra Madrid som vi møtte i bussbuen. Alt dette måtte jo gjøres på spansk, da er det plutselig litt mer stress.
Det var den beste dagen i bakken dette. Løypene var ok og sola skinte fra en klar og skyfri himmel. Det eneste var at mot slutten av dagen da vi skulle hjem kunne vi ikke finne min vertsmor og vertssøster. Hele senteret stengte og de var ikke å se. Ingen hadde sett dem, og det ble satt inn mannskap til å lete. Ettersom det ikke gikk bussen fikk vi norske sitte på med bussen til de som jobbet der. Vi fikk beskjed om at vertsfam var blitt funnet i god behold, de hadde bare kommet utfor en isete bakke. (de e jo 'kje nordmenn liksom..hoho )
Bilder fra dagen:
Slår ikke hummeren hos bestemor, men den slår "julemiddagen" langt neddi støvlene!
Det er kaldt, eller så er jeg bare veldig veldig trøtt..
Varm sjokolade :)
Runa poser!
Jeg hadde et litt klønete fall akkurat i det de skulle til å ta bilder av meg..
Jeg kom meg opp igjen!!
Runa, meg og Mariæææll :)
Mariell har stilen inne!
2 Juledag:
I dag var siste dagen i bakken. Vi koste oss med masse kvikklunsj istedet for middag. Mot slutten av dagen leverte vi tilbake skiene og føle oss igrunnen fornøyde med innsatsen i bakken.
Er ikke sikker på om jeg nevnte det, men da vi gikk til Frankrike på lillejulaften møtte vi på noen gutter som ville ha oss med ut å spise/drikke noe. Vi sa jo nei fordi vi var på vei til Frankrike og vi alle begynner vel å bli rimelig lei av innpåslitne spanjoler. Da vi gikk sa de som man alltid sier "Hasta Luego" (til senere) og da svarer Mariell "Hasta Nunca" (til aldri). Altså at hun aldri skulle/ville se dem igjen. Poenget er bare det at siden den dagen har vi møtt dem hver dag selv om de bor i en annen landsby. I det vi kom ut fra bussen denne dagen var de der og fulgte oss til hotellet. Vi hadde skiklær på oss og ville ikke på noen bar da, men sa at vi skulle ut senere så kanskje vi møttes da.
Vi gikk tilbake til hotellet for å stelle oss litt og så gikk vi ut for å spise. Det var jo utrolig typisk da at denne gangen fant vi ikke disse "vennene" våre. Vi ante ikke hvor vi skulle gå og det hadde vært til stor hjelp med noen lokale til å vise vei. Men men, vi hadde det da hyggelig uten dem også.
Da vi kom tilbake var vel klokka nærmere 1. Hotellet var veldig lytt, og da mener jeg veldig lytt. (Vi kunne høre de fise på naborommet liksom) Vi hadde ikke nøkkelen fordi den hadde brasilianeren som vi delte rom med. Hun hadde lagt seg til å sove uten å levere nøkkelen i resepsjonen. Vi prøvde å banke forsiktig på uten å vekke noen andre enn henne. Det var ingen reaksjoner fra rom 124 som vi sov på, bare naboer som tittet ut for å se hva som skjedde. Mariell hadde heldigvis nummeret hennes så vi ringte for å vekke henne. Hun bare la på røret, og vi ringte igjen. Nå hadde hun slått den av! Vi banket på en siste gang, og en ikke så alt for fornøyd brasilianer kom for å lukke opp døra. Heldigvis.
Søndag:
I går fikk vi beskjed om at vi skulle spise frokost 09:30, så pakke og sånt før vi tok tak på hjemturen. Vi spiste som vanlig frokost 5 på ti, og da vi kom ned var igrunnen alle ferdigpakket og ferdigspiste. Vi spiste i full fart og løp opp på rommet for å pakke. Noe vi ikke hadde begynt på en gang. På under en time satte vi klare i bilen, og kl.11 sa vi farvel til Mariell og de før trillet vi av gårde i en overlastet bil med kursen mot Madrid. Hjem til Madrid liksom. Fortsatt litt rart å si.
Jeg fant ikke bilsyketablettene mine og ble selvfølgelig dårlig på vei ned fra Pyreneene. Vi stoppet i en liten landsby for å kjøpe sjokolade og jeg fikk litt frisk luft. Etter dette var vi nesten i Huesca, og fra Huesca til Madrid er det motorvei. Mye bedre for min bilsyke. Vi stoppet i Zaragoza for å sleppe av Runa. Jeg var litt tissetrengt og ble med opp i leiligheten for å gå på do. Så nå har jeg sett hvor Runa bor.
Spiste ikke noe under den 6 timers bilturen, og jeg ble overlykkelig da det stod paella på kjøkkenbenken da jeg kom hjem. Spiste sjokoladekonfekt som vi hadde fått fra Get Ready og så på spanske tv høydepunkt i 2009. Var litt godt å legge seg i Madrid-senga mi, ettersom jeg har to dyner her og hel sengebunn i forhold til to pledd og ødelagt sengebunn i Pyreneene. Det var i alle fall i jeg som ødela den, eller hva Runa?
I dag:
Sov til klokka 12. Spiste frokost. Så "Menn som hater kvinner" på pc'en. Dusjet. Så "Jenta som lekte med ilden". Spiste middag. Så "The Hangover". Lillesøster la seg og jeg gikk på kjøkkenet for å blogge og snakke på msn. Pc'en gikk tom før strøm kl.3 og jeg er nå tilbake i senga for å fullføre det litt vel lange innlegget.
Se så kort og kjedelig dagen blir uten de norske jentene mine. "Nordmenn krydrer hverdagen" eller "Dagen er ikke helt den samme uten nordmenn"
Nattinatt (I morra skal jeg ta metro, har savnet den, hehe)
Cathrine
Runa stresser i vei mot Frankrike!
og her rakk vi endelig opp til Spania!
