Halvveis hjemme! Update from Denmark

Kl.8 forlot jeg det som har vært mitt hjem det siste året og vi satte kursen mot flyplassen. På flyplassen måtte jeg ta farvel med vertsmor og lillesøster. Det gikk faktisk overraskende bra! Var selvfølgelig trist, men det har ikke helt gått opp for meg ennå at jeg skal hjem til Norge og ikke tilbake til Madrid. Da vi skulle sjekke inn bagasjen hadde jeg selvfølgelig 5 kilo overvekt, det var bare å smile pent til mannen i skranken og i det han sa "Buen viaje" (god tur) så bare løp vi i redsel for at han skulle nevne noe om betaling for mine ekstra kiloer.

Det ble en del venting på flyet til Danmark så jeg kjøpte meg sånn ca. tre ukeblader pluss de to jeg allerede hadde med meg. På flyet satte jeg nesten helt bak og hadde alle tre stene for meg selv, og godt var det, fordi i det flyet tok av ville jeg helst bare hylgrine og det var umulig å holde tårene tilbake. Jeg kommer til å savne Madrid mer en noen av dere kan ane.

Sov nesten hele flyturen til Danmark og i det jeg kom frem til København stresset jeg meg inn til sentrum med tog. Gikk rundt noen timer og kikket i København før jeg tok toget tilbake til flyplassen. Jeg liker å ha god til når jeg skal ut å fly. Nå har jeg da kjøpt meg internett så jeg skulle få oppdatert bloggen.

Det er en time til boarding, så da er det bare å kjede seg videre!

Klokka 22.00 lander jeg på Kjevik!

Cathrine

Siste dagen min i Madrid

Etter svært lite søvn våknet jeg tidlig. Det var siste dagen min i Madrid, hva skulle jeg finne på? Etter litt mer pakking og sånt sendte jeg melding til Laura om vi kunne finne på noe siden jeg var så nervøs jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Hun kom å møtte meg her jeg bor(eller bodde) og vi gikk å la oss ved bassenget hennes. Vi badet og solte oss noen timer før vi gikk opp i leiligheten hennes for å spise comer. Litt mer soling og etter en telefon fra pappa (som Laura tok opp på mobilen sin) måtte jeg komme meg hjemover. Laura fulgte meg hjem hvor vi tok farvel og lovet å se hverandre igjen.

Var hjemme noen få min før jeg gikk til Lacoma, der hvor de fleste i klasse bor. Ettersom det er hellig i dag (ikke spør hvorfor) kommer jo bussene sånn hvert 20ende min. Ikke nok med trege busser, men jeg gikk meg også vill i det jeg gikk av. Hadde aldri tatt bussen før og til slutt var jeg alene igjen på bussen og fikk beskjed av busssjåføren om at dette var siste stopp så om ikke jeg skulle av. Joda, da måtte jeg vel det! Lite flaut da. Og derfra gikk jeg meg vil. Da jeg endelig fant frem møtte jeg Virginia. Vi kjøpte oss is og drikke før vi satte oss i parken for å snakke litt. Tre telefoner fra Norge senere tok vi oss en tur rundt om i Lacoma nabolaget. Det ble noen lange og triste klemmer før jeg satte meg på bussen tilbake til Sanchinarro.

Pga få busser tok jeg 174 i stedet for 173, tingen er at 173 stopper i gata mi imens på 174 må jeg gå 10-15 min. På gåturen på vei jeg rant det bare over og jeg gikk gråtende hjemover. Tenk at dette eventyret som nettopp startet allerede er over?

Da det var tid for kveldsmat kom lillesøster og ville snakke med meg. Hun snakket om hvor glad hun var blitt i meg, ville ikke at jeg skulle dra og dermed satte vi der å gråt hele gjengen. Hun, meg og Vicky. Jeg ble sittende igjen en stund å prate med vertsmor før vi gikk å la oss, det er jo tross alt siste kvelden vår i dag. Jeg gråt videre til jeg fikk litt trøstende ord av Beate som var i USA for noen år siden. Alt blir bedre når man setter seg på flyet hjemover!

Jeg skal gå hjemmefra kl.8 i morra tidlig så maks 3 timers søvn på meg nå. Kl.22.00 lander jeg på norsk jord igjen.

9 måneder og 13 dager

286 dager

6864 timer

411.840 minutter

24.710.400 sekunder

i Spania er overstått for denne gang.

Cathrine

Nå nærmer det seg!

Hele dagen i dag har gått med til pakking. Jeg begynte å pakke i det jeg stod opp og var ikke ferdig før klokka var nærmere 21.00. Midt på dagen var jeg en tur innom skolen hvor jeg møtte en del av folkene fra klassen. Egentlig skulle jeg snakke med Eva, kontaktlæreren min, men hun var der ikke. I stedet møtte jeg på Mari Paz historie læreren min (som dere vet jeg er veldig glad i..noot) som mente jeg så så lykkelig ut. Det hadde jo en lett forklaring; jeg er ferdig med timene hennes!

Kofferten min er ikke full enda, men ettersom jeg er et pakke-geni og pakker så tett som mulig er kofferten fylt opp i følge vekta. Og det med overvekt. Kofferten jeg skal bruke som håndbagasje vil nok også veie mer en de tillatte 8 kiloene. To(!) kasser er fylt opp med 20kg i hver. I tillegg måtte jeg sende ei lita ei med notater og bøker som kom opp i 10 kg. Så da har jeg altså sendt hjem 50kg i dag, 20kg for noen uker siden og så har jeg minst 30 som jeg skal ha med meg på flyet.

Dere skulle ha sett vertsmor og meg i dag. Først svettet vi som noen gale i det vi skulle veie kassene på badevekta for så å teipe de sammen og etterpå lasset vi opp minibilen med mine pakkenelliker. Damene på postkontoret bare himlet med øynene da vi kom inn med ei overfylt handlevogn, men de viste seg å være svært så hyggelige etterhvert. De tillot til og med 345 grams overvekt i den ene kassa. Sånn kan det gå!

Det som har vært det verste i dag, bortsett fra de 40 varmegradene utenfor, var det å vite hva jeg skulle pakke i kassene og hva jeg skulle pakke i kofferten. Kofferten kommer jo hjem med meg (forhåpentligvis!) imens jeg risikerer å vente opp til 3 uker på kassene.

Da vi var på postkontoret spurte damene om jeg gledet meg til å komme hjem nå, vertsmor sa jeg ikke hadde så lyst til å hjem, og da ble jeg egentlig veldig glad fordi jeg vet hun vet jeg ikke har så til å dra hjem. Ikke missforstå, men det er litt bedre å bo i store Madrid og ikke lille Mandal. Det er også så absurd å skulle reise fra alt her nede nå som jeg endelig kan språket, kjenner byen osv. Det er heller ikke noe kult å reise fra familien jeg nå har bodd hos i nesten et år.

Sakene mine er pakket og jeg føler alt jeg gjør her nede er "siste gang" jeg gjør det. Så ganske trist egentlig. Jeg stresser over hva jeg skal gjøre i morra, og derfor sover jeg ikke selv om klokka nærmer seg 5 på morran. Jeg gleder meg til å se dere alle igjen, men det blir så trist å

reise fra alt her i Madrid.

Cathrine

Sueño..

un sueño = en drøm

Som regel brukes ordet om det å være trøtt sånn i det dagligdagse og det brukes som regel hver dag. Jeg mener, hvem er vel ikke trøtt første time på skolen liksom? Joda, alle er det.

Tengo sueño = Jeg er trøtt

I dag hadde jeg vekkerklokka på tidlig får å stå opp å sole meg. Selv om det kanskje ikke var så lurt ettersom jeg var ganske så solbrent. Jeg var uansett så trøtt at jeg ikke klarte å stå opp. Stod opp for å spise frokost før jeg gikk å la meg igjen. Da jeg våknet igjen var klokka 3 så jeg gikk for å lage meg middag. Eller rettere sagt; varme opp det som var satt klart til meg i kjøleskapet. Etter middagen, som i dag bestod av svenske kjøttboller (fra IKEA så "ekte" svensk), var jeg fortsatt trøtt så la meg nedpå for en siesta og våknet ikke før jeg fikk telefon i 5 tia.

Da jeg endelig hadde våknet gikk jeg til Principe Pio for å møte Javi. På metroen på vei ned var der en mann ved siden av meg med en svær bag. Jeg vet ikke hvorfor men jeg var helt sikker på at det var ei bombe i den baggen. Hadde seriøst store planer om å hoppe av metroen fordi jeg var så nervøs.

Vel fremme i Principe Pio ble jeg møtt av en forferdelig varme. Det kan være varmt i Norge også men denne forferdelige varmen har vi ikke. Javi hadde forresten pyntet seg for anledningen, Liverpool drakt med "Torres 9" på ryggen. Da blir Cathrine glad da! Vi måtte sette oss inne for å ta en is fordi det var så varmt. Pluss at jeg drakk en liter vann på de to timene vi var der. Vi hadde det koselig men det var ikke noe gøy å måtte dra. Det er siste gang vi ses, på en god stund i alle fall, og det er ikke noe kult å si farvel!

Jepp, nå er klokka halv 6 på morran. Jeg sover fortsatt ikke, så dette kan jo bli en spennende dag. Burde vel tvinge meg i søvn snart.

Cathrine

Avslapping og pakking av kofferter.

Fredagen gikk med til å slappe av og kun det! Kom hjem langt på natt takket være et nesten to timers forsinket fly så det ble en del soving. Jeg kan ikke huske å ha gjort noe som helst annet enn å slappe av, se film og skype med folk hjemmefra.

Lørdagen begynte jeg å pakke. Eller begynte å begynt, jeg fylte hele kofferten min med klær. Klærne rullet jeg sammen og fylt kofferten godt ut for å få i så mye som mulig. Det er fortsatt plass til mer, men vekta er på 20 kilo så jeg kan igrunnen ikke legge i så mye mer. Særlig når jeg vet at de er 80kr pr kilo man har over. Jeg gikk på El Corte Ingles å kjøpte meg koffert som jeg kan bruke som håndbagasje og ei svær kasse som jeg sendt hjem for en stund siden. Kassa er nå fylt opp med maks vekt på 20 kilo. Jeg må minst ha ei til!

Var ikke noe i form hele dagen og ble bare hjemme. Tror jeg spiste noe oppe i Galicia som jeg ikke burde ha spist. Det var i alle fall det signalet jeg fikk fra magen min. Kjipt å være sånn siste lørdagen min i Madrid da! Men jeg skal tilbake, så kan jo heller gå ut da. Ble hjemme å så på MGP på tv'en, hvor Spania fikk synge to ganger og Norge hadde tidenes kjedeligste sang som jeg faktisk aldri hadde hørt før.

Søndagen var jeg i bedre form og tok meg en tur til sentrum for å kikke litt. Jeg kommer til å savne denne byen så utrolig mye. Jeg viste ikke man kunne bli så glad i en by liksom, men joda. Gikk å kikket i butikker og tok en tur til parken "El Retiro" hvor det er fullpakket med bok stands. Det er nemlig "la feria del libro" i Madrid, altså "bøkenes ferie" på litt merkelig norsk, hvor det er bøker på salg overalt og det kommer kjente forfattere for å signere bøker. Dette årets feiring setter fokus på kriminalromaner fra Skandinavia. Vi er nemlig ganske populære der nede i sør for våre mysterier.

I dag, mandag, var jeg igjen oppe tidlig. Jeg skulle nemlig møte Runa i Madrid. Hun måtte på ambassaden og ble igjen noen timer i Madrid for å slikke sol med meg. Vi kjøpte oss moreller og jordbær før vi satte oss å spiste frokost på Starbuck. Derfra gikk vi til "El Retiro" hvor vi lå rett ut i flere timer å solte oss. Koste oss med frukten vi hadde kjøpt og ble beglodd av spanjoler pga litt lys hud, hmhm. Vi satte oss ned for å ta noe å drikke og noe å bite i i skyggen før vi måtte gå til tog-stasjonen så Runa skulle rekke toget sitt hjem.

Rakk så vidt å komme meg hjem selv før jeg gikk ut for å møte Laura. Vi kjøpte oss godteri og tuslet rundt i nabolaget før vi satte oss ned ved bassenget hennes. Timene fløy og plutselig var klokka så mye at middagen forlengst var over og jeg bare måtte løpe hjem. Fikk sjokk da jeg så hvor solbrent jeg var blitt og tror det er lurt å roe soling litt i morra.

Nytt innlegg under fra turen min til Galicia for den leselystne!

Cathrine