Nå nærmer det seg!

Hele dagen i dag har gått med til pakking. Jeg begynte å pakke i det jeg stod opp og var ikke ferdig før klokka var nærmere 21.00. Midt på dagen var jeg en tur innom skolen hvor jeg møtte en del av folkene fra klassen. Egentlig skulle jeg snakke med Eva, kontaktlæreren min, men hun var der ikke. I stedet møtte jeg på Mari Paz historie læreren min (som dere vet jeg er veldig glad i..noot) som mente jeg så så lykkelig ut. Det hadde jo en lett forklaring; jeg er ferdig med timene hennes!

Kofferten min er ikke full enda, men ettersom jeg er et pakke-geni og pakker så tett som mulig er kofferten fylt opp i følge vekta. Og det med overvekt. Kofferten jeg skal bruke som håndbagasje vil nok også veie mer en de tillatte 8 kiloene. To(!) kasser er fylt opp med 20kg i hver. I tillegg måtte jeg sende ei lita ei med notater og bøker som kom opp i 10 kg. Så da har jeg altså sendt hjem 50kg i dag, 20kg for noen uker siden og så har jeg minst 30 som jeg skal ha med meg på flyet.

Dere skulle ha sett vertsmor og meg i dag. Først svettet vi som noen gale i det vi skulle veie kassene på badevekta for så å teipe de sammen og etterpå lasset vi opp minibilen med mine pakkenelliker. Damene på postkontoret bare himlet med øynene da vi kom inn med ei overfylt handlevogn, men de viste seg å være svært så hyggelige etterhvert. De tillot til og med 345 grams overvekt i den ene kassa. Sånn kan det gå!

Det som har vært det verste i dag, bortsett fra de 40 varmegradene utenfor, var det å vite hva jeg skulle pakke i kassene og hva jeg skulle pakke i kofferten. Kofferten kommer jo hjem med meg (forhåpentligvis!) imens jeg risikerer å vente opp til 3 uker på kassene.

Da vi var på postkontoret spurte damene om jeg gledet meg til å komme hjem nå, vertsmor sa jeg ikke hadde så lyst til å hjem, og da ble jeg egentlig veldig glad fordi jeg vet hun vet jeg ikke har så til å dra hjem. Ikke missforstå, men det er litt bedre å bo i store Madrid og ikke lille Mandal. Det er også så absurd å skulle reise fra alt her nede nå som jeg endelig kan språket, kjenner byen osv. Det er heller ikke noe kult å reise fra familien jeg nå har bodd hos i nesten et år.

Sakene mine er pakket og jeg føler alt jeg gjør her nede er "siste gang" jeg gjør det. Så ganske trist egentlig. Jeg stresser over hva jeg skal gjøre i morra, og derfor sover jeg ikke selv om klokka nærmer seg 5 på morran. Jeg gleder meg til å se dere alle igjen, men det blir så trist å

reise fra alt her i Madrid.

Cathrine