Møll nær å dø, høhø!

Enkli skulle det stå "Nær døden!" men så ville jeg få med litt mer "æ ø å" og derfor den rare overskriften. Og nei, jeg er ikke nær døden. Det bare føles sånn å være syk. Jeg er litt mann! (de klager sånn når de er syke, dere kvinner forstår nok!)

Dagen min begynte egentlig kl.4 i natt. Jeg våknet med en supertett nese og en hals som var for tørr til å skrike etter vann. Fomlet meg inn på badet i et bekmørkt hus (helt tette persienner og ingen lys, jeg lover deg du aner ikke hvor dørene enkli er og du har ikke sjanse til å se din egen hånd. Nesten litt som den gangen jeg gikk med vil i dusjen for de som har hørt den historien!) Joda, jeg fikk meg litt vann og la meg til å sove igjen. Etter en dramatisk tur mot badet vel og merke.

Stod opp på ordentlig i 1 tia. Jeg er syk og kan sove lenge. Våknet tungpustet og med en dårlig hals. Spiste bittelitt til frokost bare for at jeg skulle kunne ta den pålagte 8 timers tabletten min. Så la jeg meg i senga for å se på Tore på Sporet og Grey's Anatomy. Der ble jeg nesten hele dagen. Har løpt på do og så har jeg spist, ellers ikke mye annet. Estoy supercansada! altså, jeg er veldig sliten..

Jeg hadde så lyst på sjokolade at jeg trodde jeg skulle dø(se der var jeg nær døden du!) så jeg kledde meg og gikk mot Hipercor(hvor man da bla får kjøpt sjokolade). Jeg var ikke kommet meg lenger enn til portmannen før jeg var sliten. "Oi, jeg er skikkelig dårlig jo". Fortsatte 600m mot parken hvor jeg var så sliten og hadde så vondt i magen at jeg seriøst ikke klarte mer.(Nær døden igjen!) Satte meg på en benk å lurte på om jeg kunne ringe Javier å spørre om han kunne hente meg. Da er man ikke helt i form vel?

Fant ut at det kanskje ble litt dumt, og skulle ønske jeg var hjemme i Norge hvor jeg lett hadde ringt mamma og pappa for å bli kjørt hjem. Samlet meg sammen og bestemte meg for å fortsette mot Hipercor. Da jeg var kommet meg over veien kom det forbi meg en sølvgrå volvo, akkurat samme som vi har i Norge. Jeg hoppet til, og i noen sekunder trodde jeg mamma var kommet for å hente meg. Det var hun jo selvfølgelig ikke, og patetisk nok ble jeg stående igjen på fortauet å gråte. Jeg fikk sånn en god følelse av at mamma var kommet for å hente meg!

Etter litt offentlig sutring fikk jeg pelt meg inn for å hamstre sjokolade. Subbet rundt der inne, og ble nesten litt svimmel av å ha gått så mye. Det var en tøff tur hjem igjen, men jeg kom meg til senga og fikk lagt meg ned. Her er vi dramatisk syke. Så syk at jeg enda ikke har åpnet den sjokoladen jeg jobbet så hardt for.

Spiste suppe til middag kl.22. Da jeg hadde spist opp bare lo de av meg. Jeg pusta og peste som en hvalross. "Me cuesta mucha comer" sa jeg bare. (Det er vanskelig/tungt å spise). Ble sittende igjen på kjøkkenet med Vicky til kl. 01:30. Jeg holder samtaler på spansk i 3 og en halv time i strekk nå, ikke verst! Jeg fortalte om kulturforskjeller, hvordan jeg opplever det å bo i et annet land og vi snakket som alltid mye om barnepsykologi. Noe vi begge syntes er veldig interessant.

Jeg føler meg bedre nå, men huff så sliten jeg er! Klarer så vidt å gå noen hundre meter bort til Hipercor. Skjønner ikke hva jeg feiler! Alt er vond og verker, men jeg har fortsatt ikke feber. Vi får se i morra tidlig. (Ja, jeg må opp tidlig i morra fordi vaskedama kommer kl11 og jeg gidder ikke vaske golvet mitt selv når jeg har andre til å gjøre det!) *Luksusdyr*

*host-atchoo*

Cathrine