Sorry for at jeg ikke har oppdatert på en stund. Jeg bare trengte litt tid på å ordne opp i ting og samle sammen litt krefter.
Mandag:
Legebesøk
Legebesøk
Jeg har vært hjemme fra skolen og gjorde egentlig ikke noe i det hele tatt. Hele dagen gikk med til å vente på at klokke ble 7 så vi kunne gå til legen. Da vi kom dit måtte vi ordne med noen papirer og var litt sene. Det gjorde ingenting ettersom køen var lang og vi satte 1time å ventet.
Da vi endelig kom inn snakket vi først med legen om at jeg hadde følt meg veldig trøtt og sånt. Så spurte han meg 1000 spørsmål om alt mellom himmel og jord før jeg ble satt på benken for sjekking av blodtrykk og sånne lege ting. Jeg ble satt til å ta en blodprøve men ellers var alt ok med meg.
Det som jeg feiler er faktisk bare det at jeg er utmattet. Psykisk sliten. Nytt språk, ny famile, ny skole osv. Kroppen sa egentlig bare i fra om det som hodet mitt ikke gjorde: "Nå må du ta en pause" Jeg var litt fortvilet, sliten og flau i det vi gikk hjemover. Alt dette for ingenting? Og jeg som var så ekstremt sliten!
Tirsdag:
Verste dagen i Spania til nå, men kanskje også den mest lærerike.
Jeg sov nesten hele dagen. Jeg nektet å gå på skolen. Jeg var deppa. Det at legen mente jeg var psykisk sliten gjorde meg faktisk litt "psykisk syk" noen timer. Etter litt gråting på telefonen gikk jeg til Sophie. Fikk snakket litt med alle de jeg trengte og begynte etterhvert å føle meg bedre. Jeg syntes det var flaut å være sliten bare pga av det, men nå forstår jeg jo hvorfor jeg var så sliten. Det kom som et sjokk ettersom jeg ikke har hatt noen nedturer her ennå. Ingen hjemlengsel og sånne ting. Jeg har sikkert bare stengt inne alle følelsene mine, og så måtte kroppen min få de ut på et eller annet vis.
Jeg vet jeg har presset meg selv for hardt når det gjelder skolen. Jeg vil så gjerne gjøre alt. Være en pliktoppfyllende elev. Har lyst til å få gode karakterer, men det er jo umulig her nede. Jeg klarer langt i fra å gjøre alt arbeidet jeg må, men når jeg ikke får gjort noe bruker jeg minst like på energi på å tenke på at jeg ikke har gjort det, som jeg hadde brukt på å faktisk gjøre det.
Så nå har jeg fått beskjed av foreldre, vertsforeldre og Get Ready om å ta det litt med ro på skolen. Helt ok, liksom! Men jeg tviler på at jeg klarer å slå meg til ro med det. Tiden vil jo viste om jeg klarer å slappe litt av med "må gjøre alt" instillingen min.
Sophie på Strabucks i Gran Vía onsdag kveld. En usminket Cathrine stod over fotoseansen.
Onsdag:
Jeg stod opp tidlig og gikk på skolen (selv om jeg ikke var hjemme fra Sophie før kl.2 på natta og i tillegg ikke fikk sove). Der ble jeg møtt av en del klassekamerater som lurte på hvorfor jeg hadde vært borte så lenge. Igjen. Jeg var flink og ærlig som sa at jeg rett og slett var blitt litt for sliten. Det forstod de alle veldig godt, de hadde jo alle dødd av å si "My name is....." i England så de forstår.
Snakket med klasseforstanderen min først om hva som hadde hendt, at jeg var sliten og måtte ta det litt med ro. Hun sa jeg måtte bare slappe halt av og kose meg litt imens jeg var her. Det var igrunnen det alle lærene sa, ettersom jeg snakket med hver enkelt av dem for å forklare helt ærlig om hvorfor jeg hadde vært borte. Jeg syntes det er ille at problemet var noe psykisk, det er litt flaut liksom, selv om det egentlig er helt normalt. Uansett satte lærerne pris på at jeg var ærlig, og jeg er enig med økonomilæreren om å ikke tenke på økonomi før i mai. Jeg måtte heller ut å feste, hehe.
Dagen ble mye lettere når jeg fikk snakket med alle, og alle var så positive og greie. Tok en times siesta i det jeg kom hjem. På kvelden var jeg en tur i Chueca (homsenabolaget i Madrid) med Sophie. Vi var på mexicansk restaurant og Sophie var livredd noen skulle tro vi var et par, hehe! Etter litt mexicansk mat, kjøpte vi godteri på kinasjappe og så tok vi en kaffe på Starbucks. Sunne? Yeah!
Meg på Goya torsdag
Og Sophie!
Torsdag:
Gikk på skolen igjen. Stod opp 5 min før jeg må gå til bussen. Bra Cathrine. Ingen mat, ingen sminke. Holdt på å sovne på skolen hele tiden, var helt forferdelig. I lengua skulle vi vist ha prøve om en bok vi skulle ha lest. Det hadde ikke jeg hørt noen ting om og ja, det ble ikke noe prøve på meg. Fikk ikke tid til å sove da jeg kom hjem heller. Først var det middag og så bar det til Goya for å shoppe med Sophie. Kjøpte meg nye sko for bare 10 euro. Salg!
Et lite stykke Norge på Vips. "Formula Noruega"(Norsk formel), Norsk laks og Voss vann. Jepp, jeg måtte ha meg ei flaske Voss vann, så i dag har jeg drikke NORSK vann!
I morra tidlig er det legebesøk igjen med urintest (det blir jo koselig i morgen tidlig) og blodprøve (Mamma! Hvor er hånda di?)
Cathrine
5 kommentarer:
hei skjønne niese,
det var veldig godt å høre at du har det bedre nå. Er fryktelig vondt å være så sliten, og det er absolutt ingen nederlag å bli psykisk sliten. tvert imot vil det styrke deg i fremtiden, for det er garantert ikke siste gang du vil opplveve det. Vi må ikke glemme at vi er bare mennesker, og det er grenser for hvor mye vi tåler på en gang. Det at du sier det til alle, avmystifiserer det(er det et ord)og gjør det ok liksom. opplevelsen er fryktelig vond, men det er jo ikke farlig. det er bare vondt og man føler seg maktesløs. men det er jo en måte å bli bedre kjent med seg selv, og du vil være bedre rustet til å forstå hvordan det føles en gang der det er DU som må trøste en sliten venn.
du har garantert opplevd den obligatoriske nedturen nå, trøst deg med det. De aller fleste har en sånn nedtur i løpet av året borte, og nå er du ferdig med den :D så nå er det bare å se fremover! snart veninnebesøk og bursdagsfeiring, jippi <3 så er det påske og besøk, satser på besøk sjøl så fort det lar seg gjøre, så er det et hopp og et smell så er et juni og du kommer hjem igjen. da angrer du på alle tingene du ikke gjorde når du først var der.... så mitt råd; KOS DEG og gjør de tingene du har lyst til. skolen ordner du opp i når du kommer hjem. det er ingen krise om du ikke får topkarakterer, det viktigste er at du lærer språket, og det har du jo gjort! kjempestolt av deg Cathrinemor, vi må snakkes igjen snart. tror vi har virus på dataen, den er kjempetreg og funker ikke helt. Så Eyst skulle se på den i helga. snakkes med til uka kanskje?
glad i deg snuppa :*
stooooooor klem fra tante
Kjære fantastiske jenta vår!!
Deilig å høre at du er over den bratte kneika!! Både mamma og pappa( med bare noen få tårer i øynene :-)!!) ble kjempestolte da vi leste bloggen din i dag!! Du er sterk,modig og ærlig!! Nå håper vi at du med god samvittighet og vår hele og fulle velsignelse kan kose deg og nyte alle små og store opplevelser resten av spaniaåret ditt. Du er det så vel undt!! Før du vet ordet av det er du hjemme på Harkmark igjen, så bruk tiden godt. Ta med deg alt som byr seg av opplevelser dette året!! Det skal være en opplevelse du har med deg resten av livet...NYT DET!!!
Uendelig glade i deg, Cathrine!
Bamsekos fra mamma og pappa :-)
Cathrine! Så bra du endelig vet hva som er galt! Dette er jo det samme både Jesper og Mariell har hatt, så det er jo ikke akkurat uvanlig for en utvekslingsstudent.
Som familien din over her sier, du må kose deg masse! Og utnytte alle muligheter til å ha det kjempegøy :) Det er jo det et utvekslingsår skal være! Vi må snakkes snart på skype, jeg har ordentlig nett nå, endelig.
I dag har vi forresten vært i Spania i 5 måneder. Bare 4 igjen. Stor klem fra Runa <3
Hei du..Lenge siden jeg har fått kontakt med deg nå...:( Men godt å høre at det går bedre, men skjønner veldig godt at du er sliten! Ståjenta mi :) åper du får en fin kveld med Sophie! :) Lykke til med blodprøven..jeg blir litt småstressa av og tenke på deg :P <3
Godt å høre at ting går litt bedre nå. Vi ønsker deg alt godt! Bestefar og bestemor.
Legg inn en kommentar