en heller dårlig dag

Jeg er så lei så lei så lei av å ikke være i form. Aldri ha energi, alltid ville sove, være trist, lei og sliten. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Sover ikke om nettene fordi jeg hoster hele tiden. Får ikke med meg noen ting på skolen og bruker i grunnen bare skoledagen til å tenke på senga mi. Jeg er kvalm 24/7 og må tvinge meg selv til å spise. Jeg spiser bittelitt og så blir jeg kjempe kvalm. Skjer med det?

Dere merker sikkert at jeg skriver svært lite om skoledagen min her på bloggen, jeg tror det må være fordi jeg seriøst fortrenger hele skoledagen i det jeg går ut porten og steger i vei mot bussen. Er helt forferdelig å ikke ville gå på skolen. Å grue seg til å gå på skolen. Jeg som alltid har likt å gå på skole. Jeg takler bare ikke det spanske skolesystemet, takler ikke presset og vi har et svært dårlig klassemiljø. Flere faktorer til at jeg mistrives veldig.

Jeg kan fortelle en ting da. I dag gikk jeg som vanlig av bussen og på vei mot porten rotet jeg rundt etter nøklene i det lille rommet foran på sekken. Det var plutselig veldig god plass der og "shiiiit, jeg glemte brillene på bussen!" Så, hva gjør man da? Kan liksom ikke bare ringe Sørlandsruta og "Hei du, jeg glemte brillene mine..." sånn funker det ikke i Madrid. Etter hvert fant jeg ut at jeg måtte bare stille meg på andre siden av veien og vente til bussen (forhåpentligvis) kom tilbake. Den kom og jeg spurte bussjåføren om han hadde sett de. Han spurte meg hvordan de så ut og heldigvis var det godkjent forklaring og jeg fikk brillene mine tilbake.

Ellers har jeg sovet hele dagen. Ufrivillig. Tvunget i meg to måltider og gått rundt med dårlig samvittighet for den historie prøven jeg må øve til.

Tror bare jeg må sove sove sove. Sove av meg alt.

Cathrine